En mann, en sykkel og verden ruller forbi. : Litt historikk

Starten på min fasinasjon for sykkelturer startet nok i ungdommen. Husker min første tur sammen med min gode venn Arve Kenneth Vestvik. Den gang var nok utstyret og erfaringen noe begrenset. Men jeg glemmer aldri turen vi hadde. Den gikk fra Haugesund og nordover Sveio, innover i Kvinnherad til Eikelandsosen og utover til Bergen før vi dreide sydover mot Stord og Bømlo. Vi hadde en uke på sykkel og jeg husker vi spilte Electric Light Orchestra og Queen for fulle mugger. Kassettspilleren hang på sykkelstyret til Arve Kenneth som styrte både musikk og sykkel på en gang. Jeg personlig lærte at solkrem var særdeles viktig å ha med seg på en slik tur. Det var ikke særlig deilig å sykle med skambrente lår. Vi lå i telt på turen og spesielt en natt ikke langt fra Eikelandsosen hadde vi ett forferdelig uvær. Husker vi lå gjennomvåte i teltet og vannet bare rant rett gjennom. Vi hadde vist slått opp teltet mitt i ett utørket bekkeleie for natten. Morgenen etter var vi tidlig oppe og da vi kom til Eikelandsosen var det ett bakeri der med nybakte boller. Glemmer aldri de bollene. Helt fantastisk.

Så gikk det mange år, og mange kilo før jeg så sannheten for mine øyne. Det måtte gjøres noe. Kutt ut røyk og begynn å beveg deg. En tur til Tyrkia fikk meg i gang. Det skulle en særdeles pågående bergenser til for å forandre min holding til nettopp bevegelse. Bjørn Berentzen stod på døra hver morgen og tvang på meg sko slik at vi kunne ta vår daglige fjelltur. Det nyttet ikke å sluntre unna. Tempraturer på godt over 30-35 grader var ingen unnskylding. Det var 3 uker med slik og svette for min del. Kona til Bjørn, Evy vartet opp med fotbehandling av mine såre føtter etter turene. Snakk om herlige mennesker. Men Bjørn hadde vekket noe i meg, nå var livsstilsendring eneste mulige vei. Røykpakken gikk i søpla på flyplassen i Antalya på veien hjem og har aldri vært savnet siden.

Når jeg kom hjem til Norge, fant jeg fram mine gamle sykkel. En god gammel Gary Fisher terrengsykkel. Startet og sykle og fikk bare mer og mer fasinasjon for dette etter hvert som tiden gikk. Jobbsykling ble ett fast innslag etterhvert. Turer rundt i fantastiske Nordhordland ble vanlig. Vi har en utrolig flott natur her oppe. Med øyer, bruer, sjø, skog og fjell. Sykkelmulighetene er mange og veiene er som skapt for nettopp sykkel. Nye sykler er kjøpt inn og snart har jeg ikke tallet på dem lenger.

Etter ett halvt års tid vokste drømmen frem i meg. Hva med å sykle til Tyrkia. Nå har det tørnet for deg Jone var det mange som sa. Men drømmen lot seg ikke slukke. Den vokste for hver dag og til slutt var det bare å starte med planlegging og finne en passende rute. Ta kontakt med andre som syklet, få tilbakemeldinger og tips. Ruten sydover gikk for det meste langs Donau, så terrenget var forholdsvis flatt så lenge en holdt seg langs elven. På denne første turen var jeg jo litt engstelig på hva jeg kunne møte.
I bunn og grunn kommer en utrolig langt med sunt vett. Oppføre seg skikkelig og ikke kjefte og smelle på folk underveis. Fremstår du som en hyggelig person er det utrolig hvordan folk behandler deg. Turen tok 3 uker og jeg har lagt noen bilder nedenfor som dere kan se på. Ved ankomst Tyrkia var det arrangert en mottaks fest som er Tour De France verdig :-)