Dette var den andre etappen. Jeg syklet også denne dagen sammen med Alain fra Phon Pisai til Pak Khat. I utganspunktet hadde jeg planlagt å sykle noe lenger til en by lenger nordøst som heter Bueng Kan. Da vi ankom Pak Khat fikk jeg vite at det var en stor festival i Bueng Kan. Derfor prøvde jeg å ringe diverse overnattingssteder for å forsikre meg om at jeg fikk rom, men alle jeg snakket med hadde fullt belegg. Jeg valgte derfor heller å bli i Pak Khat og ta en annen sykkelrute neste dag som skulle ta meg frem til min tidligere kone Nung, sine foreldre.
Når en er ute og sykler slik vi gjør er mat og drikke veldig viktig. Det er enkelte ting jeg prøver å unngå. Som feks. sticky rice som de kaller det lokalt her. Dette er avkjølt ris som er oppbevart i noen små flettede bokser og som de bare bruker henda til å ta ut en passelig mengde som de serverer sammen med det øvrige måltidet. Jeg tror nok det var en av årsakene til at jeg ble syk såpass mange ganger i fjor. Nå er jeg mer påpasselig med at mat er godt varmebehandlet. Sterkt krydder bidrar forhåpentligvis til å drepe noe av bakteriefloraen også. Er iallefall ikke blitt magesyk hittil.
Selve sykkelturen til Pak Khat foregikk for det meste på hovedveien 212. Noen få steder kunne vi ta en svipptur nedom Mekong elven. Men det greieste er egentlig å ligge på veien. Går litt fortere fremover da. På sideveiene får en også mer kontakt med hunder som jager deg. Jeg kjefter like hardt tilbake så stort sett skremmer jeg dem mer enn de skremmer meg. Men noen ganger kommer de litt plutselig på deg så en skvetter jo litt.
I selve Pak Khat er det mange koselige restauranter langs elvebredden. Selve byen er litt rotete som de fleste byene i Thailand, men nede ved elvebredden har de sin sjarm. Vi fant ett lite bungalow hotell i byen som vi overnattet på. Prisen på 250 Bath er ikke noe å si på. Det er ca. 50 kroner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar